Reservasjons(u)rett

Dette er et innlegg som jeg har hatt liggende som utkast en stund og tenkt mye på. En sak som har fått frem engasjementet hos meg er diskusjonen om reservasjonsrett. I hodet mitt er det kun en holdning til denne saken, men jeg har skjønt at det er flere som er uenig med meg. I utgangspunktet hadde jeg skrevet et forsiktig innlegg om temaet, men jeg har kommet frem til at når engasjementet blir for stort så må meningene få komme til overflaten. Det forutsetter selvsagt at man formulerer seg innefor rimelighetens grenser, noe jeg her skal forsøke meg på.

Først og fremst synes jeg at det er trist at vi i år 2014 ikke har kommet lengre enn dette. For meg er det ubegripelig at dette er noe å diskutere i det hele tatt for jeg synes det er helt feil at leger skal kunne ha muligheten til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Om reservasjonsrett blir en mulighet synes jeg det er et skritt tilbake, og et skritt i helt feil retning.

Det å ta abort er ingen lett avgjørelse. Ikke alle barn blir til under romantiske omstendigheter der mor og far lager barn av kjærlighet. Noen barn blir til under grusomme omstendigheter og da synes jeg det er forferdelig å tenke på den unødvendige ekstrabelastningen disse kvinnene kan bli utsatt for om de er så uheldige å møte en lege som har reservert seg mot å henvise til abort (når de har kommet til den avgjørelsen at de ønsker å gjennomføre en abort). Vi er heller ikke like alle sammen. Ikke alle har like mange og gode ressurser for å ivareta og lage gode oppvekstforhold for barn. Er det da riktig å tvinge kvinner til å føde barn som de vet ikke vil vokse opp under verdige eller gunstige forhold?

At legens personlige holdninger skal kunne påvirke hvilke oppgaver han/hun velge å utføre er en stor ulyd i mine ører. Skal en lege som avholdsmenneske også ha muligheten til å avstå fra å behandle  pasienter med alkoholrelaterte skader også da? For de fleste vil det sikkert være et selvsagt nei som er svaret på det spørsmålet. For meg er det like selvsagt at svaret er nei når det kommer til innføring av reservasjonsrett.

Argumentet som er blitt fremstilt om at kvinnene bare kan bytte fastlege er ikke tilstrekkelig for meg. Det er ikke alle steder det er like lett å bytte fastlege. Det er nemlig ikke alle i norge som er bosatt i byer der det florerer med leger. Kanskje er det bare et legealternativ og lang avstand til neste lege. Kvinner som ønsker abort har som regel mer enn nok å tenke på uten at de må gå fra lege til lege for å få den hjelpen de har behov for.

Selvsagt mener jeg ikke at abort skal benyttes som prevensjonsmiddel og anvendes helt ukritisk. Jeg tror imidlertid ikke at mulighetene til abort benyttes til slike formål heller. Dette er avgjørelser som, som regel tas etter grundige overveielser. Når kvinnene har tatt disse avgjørelsene mener jeg det er en rettighet de har er å bli møtt med åpenhet og en hjelpende hånd når de oppsøker helsevesenet.

For en tid tilbake så jeg en reportasje om noen leger som nektet å sette inn spiral hos kvinner. Jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte at dette. For meg er det helt uforståelig at man kan reservere seg mot abort eller prevensjonsmidler. Jeg kan til en viss grad skjønne motstanden mot å henvise til abort, men jeg kjøper ingen av argumentene mot å reservere seg mot prevensjonsmidler.

Mangfold og ulike meninger er vel og bra, men jeg synes det er veldig trist at politikerne som nå har makten her i landet prioriterer å bruke makten til slike saker som reservasjonsretten. Nå er det mange saker jeg er veldig uenig med regjeringen i, men denne saken ser jeg på både som trist, uverdig og uetisk. Hva med medmenneskelighet og å ivareta pasientens behov? Som motsetning til reservasjonsretten og som en liten tankevekker velger jeg å avslutte med noen av punktene i de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere.

1. Sykepleieren understøtter håp, mestring og livsmot hos pasienten.
   
2. 
   Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients behov for helhetlig omsorg. 
   
   Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjø- relser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått
   
   Sykepleieren respekterer pasientens rett til selv å forta valg, herunder å frasi seg sin selvbestemmelse.