tirsdag 14. januar 2014

På liv og død

Ikke noe kan glede et sykepleiehjerte mer enn alle de positive tilbakemeldingen norsk helsevesen har fått etter at første episode av dokumentarserien "på liv og død". Jeg har desverre ikke fått sett noen av episodene selv, men jeg er veldig glad for alt det positive seieren allerede har bidratt til. 

Det er bare så synd at det må en tv-serie til for at mange av oss skal skjønne hvor godt vi egentlig har det. Jeg vil imidlertid ikke dvele noe mer over den tanken for nå vil jeg konsentrere meg om det positive ved serien. 

Endelig fokuseres det på alt det som er bra med norsk helsevesen, og det er faktisk ganske mye som er bra. Hvorfor skal det alltid fokuseres på negative hendelser når det er så mye som er bra? Jeg sier ikke at alt er perfekt for slik er det med det meste her i livet at på noen områder kan man bli bedre. Jeg tror imidlertid ikke at veien til å bli bedre er å dyrke alt det negative. Hvem blir motivert til å gjøre det bedre når man hele tiden gjennom får negative tilbakemeldinger? Jeg blir i  hvert fall ikke motivert av negativitet. Av positivitet derimot blir jeg kjempe motivert. 

Jeg tror det er veldig viktig at vårt helsevesen får en positiv glans over seg. Jeg synes helsevesenet ofte får mye ufortjent negativ omtale. Og hvem ønsker å jobbe i en bedrift som bare omtales negativt? Helsevesenet trenger stadig nye arbeidstakere og de beste søknadstekstene for å rekruttere folk har en positiv klang over seg. Det kjennes mye viktigere og riktigere å være en del av noe positivt enn noe negativt. Vi må bare ikke glemme at vi gjør mye bra. Noen ganger kan positive tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter og pårørende overskygges av store fete bokstaver trykt i de største tabloidene. Selv om man ikke er personlig berørt så kjenner i hvert fall jeg at jeg blir litt trist når negative hendelser får tildelt så stor plass i media. Er det et mål å lære "Ola Nordmann" å være misfornøyd da? Ja, for det er slik jeg opplever at negativ omtaler påvirker folk. Jeg tror mange møter helsevesenet med en skepsiss de ikke nødvendigvis har opparbeidet seg med utgangspunkt i egne erfaringer. Jeg tror at mange plukker opp negativitet enten fra venner, familie og bekjente eller media og spinner videre på det. Skepsisen blir en slags allmenn holdning som er mer stueren enn positiviteten. 

Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har hørt pasienter komme med ros og samtidig si at det er det positive som skulle kommet frem i avisene. Nå har det endelig kommet på trykk og jeg gleder meg stort over det. Selv om jeg enda ikke har sett dette programet påvirker det meg som helsearbeider på en veldig positiv måte. Jeg blir stolt av yrket mitt og jeg blir inspirert til å jobbe hardt for at de jeg møter i jobben min skal ha det best mulig ut i fra sine forutsetninger. Positivitet inspirerer meg til å bli bedre og yte det lille ekstra. Jeg ønsker å utvikle meg, lære mer og yte god sykepleie. Jeg er nok ikke den eneste sykepleieren i landet som føler det slik, og i hvert fall ikke nå. Vi skal være stolte av å være en del av det norske helsevesen synes jeg. Vi er så heldige i dette landet at jeg tror det er lett å glemme. Vi må bare ikke glemme det. 

Oppi all gleden hører jeg enkelte fortsatt soler seg i negativitetens glans og føler for å påpeke at de håper serien også viser de sidene som ikke er fullt så bra. Hvorfor i all verden må vi det? Vi trenger da ikke å vise frem det negative når vi har så mange mennesker rundt oss som hele tiden minner oss på at ikke alt er rosenrødt. Vi trenger ikke egne dokumentarserier for slikt for de som har noe negativt å komme med roper alltid høyest. 


Vi er da ingen feilfrie, ikke engang helsepersonell er det. Vi gjør da bare så godt vi kan, for i bunn og grunn er vi alle sammen mennesker.

1 kommentar:

  1. Enig med deg, Hanne! Viktig å vise de fine og gode sidene også. Det er jo veldig mange gode historier som aldri kommer frem i lyset fordi det er kun er de negative som får oppmerksomhet. Dette høres ut som en serie etter min smak og jeg skal prøve å få sett den når jeg komemr hjem!

    SvarSlett