På flyttefot

Flytting er fellesnevneren både i bloggsammenheng og i livet generelt i Hannestheimen for tiden. Siden flytting ofte betyr begynnelse på en ny start velger jeg å starte bloggen med et innlegg om flytting. Den røde tråden er nesten imponerende til stede her nå føler jeg.

Flytting nummer en har jo allerede skjedd, og det er selvsagt bloggflyttingen. Denne flyttingen kan karakteriseres som kort eller lang alt etter hvor stort man ser på verden. Akkurat i dag ser jeg litt stort på ting så da faller bloggflyttingen i kategorien for lang flytting.

Flytting nummer to vil skje om noen uker. Denne flyttingen innebærer for meg å kun ha et bosted. Det er ti år siden sist jeg kunne si det samme.

Flytting kan være fylt av forventninger. Sist gang jeg flyttet bosted, flyttet jeg over veien. Til tross for kort avstand ga denne flyttingen mange forventninger. I likhet med andre flyttinger har jeg også denne gangen store forventninger, og da spesielt positive forventninger. Årsaken til det er vel at jeg skal flytte hjem. De siste månedene har jeg tenkt mye på hva hjem betyr for meg. Jeg har kommet frem til at hjem betyr tilhørighet og trygghet for meg. Jeg ser på denne flyttingen som nesten kun positiv. Her kommer en tilfeldig rangering av et utvalg positive ting med flyttingen:

1. Jeg er kjent med plassen fra før.
2. Jeg har en fin leilighet der som jeg har bodd mye i allerede.
3. Mange av mine aller nærmeste har bosted på dette stedet.

Selv om jeg skal flytte til det som er hjem for meg medfører det endringer i livet mitt. Noen av endringene kan føles litt mer

1. Det blir lengre avstand for å treffe vennene mine i byen jeg flytter fra.
2. Jeg slutter i en stabil jobb.
3. Jeg går inn i en mer ustabil jobbsituasjon.

Til tross for både fordeler og ulemper kjennes det veldig riktig ut å flytte akkurat nå. Mottoene er vel derfor at det både er positive og negative ting med de fleste omveltninger, og at den som intet våger intet vinner.